MJ-bladet starter nå en ny artikkelserie om signaler på modelljernbanen. Serien vil gå over flere nummer av MJ-bladet og er et samarbeidsprosjekt mellom flere av redaksjonsmedlemmene i MJ-bladet. I denne første delen beskrives en del av de forskjellige signaler som NSB benytter i Norge, som bakgrunn for egne signaler til modelljernbanen.
Tegninger og byggetips for skalariktige norske signaler, etter forbilde fra NSB, samt eksempler på koblinger med de nødvendige kretser for å styre de forskjellige signalene, vil bli presentert i senere artikler i serien. |
Sikring av jernbaner
Alle jernbaner i verden sikres med signaler av forskjellig type og utførelse. Så også i Norge og hos NSB. De enkelte jernbaner har forskjellige standarder som de følger. Når en så vil forsøke å overføre dette til en modellverden, må en finne hvilke krav en vil stille til eget anlegg med hensyn til hvor naturtro anlegget skal være.
NSB’s signaler
Det finnes en rekke signaler som benyttes av NSB, men for en modellbygger kan det greie seg med et begrenset antall signaler for allikevel å få til et tilfredstillende resultat. Vi skal derfor kun ta for oss de mest brukte signalene som det kan være aktuellt og benytte på en modelljernbane.
Signalene kan deles inn i flere grupper, bl.a. “håndsignaler”, “faste signalapparater”, “signalskiver” og “signalmerker”.
De mest spennende signalene for en modellbygger er de såkalte “faste signalapparater”.
Noen typiske signaler i denne gruppen er lyssignalene utkjør og innkjør i forbindelse med stasjoner.
En annen gruppe signaler som kan være aktuelle er de såkalte “signalskiver” og “signalmerker”. Eksempler fra denne gruppen er “hastighetssignaler” og “planovergangsmerke”.
Tidligere fantes det også såkalte “semaforsignaler”, dvs. signaler med mekaniske vinger som anga signalbildet. Disse er nå ikke lenger i bruk ved NSB og vil heller ikke bli gjennomgått i denne serien.
Faste signalapparater
Det finnes en rekke signaler i gruppen, men for en modell kan en plukke ut et utvalg av de viktigste signalene.
| Først 3 såkalte hovedsignaler: |
| Type 1: |
Innkjørhovedsignal |
| Type 2: |
Utkjørhovedsignal |
| Type 3: |
Blokksignal |
| |
|
| Andre lyssignaler: |
| Type 4: |
Forsignal for innkjørhovedsignal, utkjørhovedsignal og blokksignal |
| Type 5: |
Enkelt innkjørsignal |
| Type 6: |
Planovergangssignal |
Det finnes mange flere signaler, men disse 6 typene er de viktigste. De er også gode forbilder til en modelljernbane.
Plassering av signalene er viktig og som hovedregel skal alle faste signalapparater plasseres på høyre side av kjøreretningen eller over tilhørende spor.
|
Hovedsignaler
Alle hovedsignaler har 3 lamper i loddrett linje, hvor lampen i midten har rødt lys og de to andre grønt lys.
Type 1: Innkjørhovedsignal
Innkjørhovedsignal danner stasjonsgrensen og settes vanligvis opp utenfor ytterste sporveksel.
Alle innkjørhovedsignal har også et tilhørende forsignal(Type 4) som skifter signalbilder samtidig.
Ethvert hovedsignal skal ha et merke, som kan være en stor bokstav og/eller et nummertall (arabisk tall), på hvitt skilt. Skiltet er rundt for blokksignal og firkantet for de andre hovedsignalene.
Signal 20a “Stopp”
1 rødt blinklys
Ved rødt lys skal tog stoppe.
Signal 21 “Kjør”
Kjør til togvei med avvikelse over en eller flere sporveksler.
1 grønt fast lys øverst
Signal 21 betyr at tog kan kjøre inn på stasjonen, men at togveien avviker over en eller flere sporveksler.
Signal 22 “Kjør”
Kjør til togvei uten avvikende sporveksel
2 grønne faste lys på loddrett linje
Signal 22 betyr at tog kan kjøre inn på stasjonen og gjelder for togvei uten avvikende sporveksel.
Dette tillater normalt en større kjørehastighet enn signal 21.
Type 2: Utkjørhovedsignal
Utkjørhovedsignal brukes for signalering til tog som kjører ut fra stasjon. Istedenfor å sette opp et utkjørhovedsignal for hvert spor, kan det settes opp felles utkjørhovedsignal for flere togspor.
Forsignal settes opp etter behov.
Utkjørhovedsignal skal gi følgende signaler:
| Signal 20b “Stopp” |
 |
1 rødt fast lys
Ved rødt lys skal tog stoppe.
|
Signal 21 “Kjør”
Kjør fra togvei med avvikelse over en eller flere sporveksler |
 |
1 grønt fast lys øverst
Signal 21 betyr at tog kan kjøre ut fra stasjonen,
men at togveien avviker over en eller flere sporveksler.
|
Signal 22 “Kjør”
Kjør til togvei uten avvikende sporveksel
2 grønne faste lys på loddrett linje
Signal 22 betyr at tog kan kjøre ut fra stasjonen og gjelder for togvei uten avvikende sporveksel.
Type 3: Blokksignal
Når linjen mellom 2 stasjoner skal sikres, deles den opp i såkalte blokkstrekninger. Det samme kan en gjøre på en modelljernbane. Om en ønsker å koble signaler til blokkene gjelder reglene for innkjørhovedsignal, dvs. type 1, signal 20a, 21 og 22.
I tillegg skal også blokksignaler alltid ha et eget forsignal.
|
Type 4: Forsignal for inn-kjørhovedsignal, utkjørhovedsignal og blokksignal
Forsignal viser om tilhørende hovedsignal viser “Stopp” eller “Kjør”, og er satt opp på egen mast eller på foranstående hovedsignals mast.
Forsignalet har 2 lamper på loddrett linje, hvor øverste lys blinker gult og nederste lys blinker grønt.
Forsignal for utkjørhovedsignal er som regel satt opp på innkjørhovedsignalets mast. Er signalet satt opp på egen mast, står signalet innenfor innkjørhovedsignalet.
Forsignal som er satt opp på hovedsignals mast, er slukket når dette viser “Stopp”.
Forsignal for utkjørshovedsignal viser signal 24 eller 25 bare når innkjørhovedsignalet samtidig viser “Kjør” til samme spor.
Med forsignal gis følgende signaler:
Signal 23: “Tilhørende hovedsignal viser stopp”
1 gult blinklys
Signal 24: “Tilhørende hovedsignal viser signal 21 (kjør til/fra togvei med avvikelse over en eller flere sporveksler).”
1 gult og 1 grønt blinklys
Signal 25 “Tilhørende hovedsignal viser signal 22 (kjør til/fra togvei uten avvikende sporveksel).”
1 grønt blinklys
Type 5: Enkelt innkjørsignalapparat
“Enkelt innkjørsignalapparat” er et lyssignal som settes opp utenfor ytterste sporveksel på mindre traffikerte strekninger.
Med enkelt innkjørsignalapparat gis følgende signaler:
Signal 20b: “Stopp”
1 rødt fast lys
Signal 21 “Kjør”
1 grønt fast lys
Type 6: Planovergangsignal
Planovergangsignal er et lyssignal som settes opp ved planoverganger med automatiske veisignaler eller automatiske veibommer.
Signalet kan utføres som 2-sidig signal eller som bildet viser, med signal på hver side av overgangen.
Planovergangsignal viser følgende signaler:
Signal 55: “Stopp foran planovergang”
Rødt blinklys (langsomme blink)
Signal 56: “Planovergang kan passeres”
Hvitt blinklys (hurtige blink)
Signalskiver og signalmerker
Det finnes også en rekke signaler som er bygd opp som rene grafiske skilter. Noen som kan være aktuelle for modelljernbane er:
| Type 7: |
Orienteringssignaler |
| Type 8: |
Hastighetssignaler |
| Type 9: |
Planovergangsmerke |
| Type 10: |
Fallviser og stignings- viser |
Type 7: Orienteringssignaler
Orienteringssignaler settes opp på egen stolpe eller på kontaktledningsmast på høyre side av sporet der tog skal gi signal “Tog kommer”, foran vedkommende planovergang, holdeplass m.v.
Signalet “Tog kommer” bør også gis på en modelljernbane og det kan arrangeres slik at lokomotivet ved passering automatisk aktiviserer nødvendige kretser for å gi dette akustiske signalet. Dette signalet kalles Signal 83 og gis med et langt støt i lokomotivfløyten.
Signal 83 gis også bl. a. foran tunnel og snøoverbygg.
| Signal 67a “Orienteringssignal” |
| |
Gul kvadratisk skive med sort kant.
|
| Signal 67b “Orienteringssignal for planovergang” |
| |
Gul kvadratisk skive med sort vannrett strek
og sort kant.
|
| Signal 67c “Orienteringssignal for holdeplass” |
| |
Gul kvadratisk skive med sort loddrett strek
og sort kant.
Baksiden av signalet og stolpen er grå.
|
| Signal 67d “Orienteringssignal for planovergang og holdeplass” |
| |
Gul kvadratisk skive med sort vannrett og
loddrett strek og sort kant.
Baksiden av signalet og stolpen er grå.
|
Type 8: Hastighetssignaler
Hastighetssignal settes opp på egen stolpe, i lyssignal- eller kontaktledningsmast, eller i åk som regel på høyre side av sporet.
| Signal 68 a “Nedsatt kjørehastighet” |
| |
Gul trekantet skive med sorte tall og sort kant,
med spissen ned.
Baksiden av signalet og stolpen er grå.
|
| Signal 68 b “Økt kjørehastighet” |
| |
Gul trekantet skive med sorte tall og sort kant,
med spissen opp.
Baksiden av signalet og stolpen er grå.
|
Signalene visere største tillatte kjørehastighet på linjen og i hovedtogspor.
Tallene angir kjørehastighet i km pr. time.
Eksempel: Stort 6-tall betyr 60 km pr. time.
Type 9: Planovergangsmerke
Planovergangsmerke settes opp ved planoverganger med automatisk veibom- eller veisignalanlegg på egen stolpe, som regel på høyre side av sporet, eller på stolpen til orienteringssignalet for planovergangen.
Gul rektangulær skive med sort V.
Baksiden av skiven og stolpen er grå.
Type 10: Fallviser og stigningsviser
Fall- og stigningsvisere settes opp på egen stolpe, på høyre side av sporet.
Fallviser
Gul rektangulær skive med sorte tall, i skråstilling ned.
Stigningsviser
Gul rektangulærskive med sorte tall, i skråstilling opp.
Baksiden av skiven og stolpen er grå.
Tallene angir bestemmende fall/stigning i o/oo(promille) på strekningen.
Kilde
Dette er et utdrag av NSB’s signaler og informasjonen er hentet fra NSB’s Sikkerhetsreglement, trykk 401. De som har tilgang til dette, finner der fullstendig beskrivelse av signalbruken.
|
Fortsettelse følger
I neste del av artikkelserien, som kommer i neste nr. av MJ-bladet, vil vi ta for oss bygging av egne signaler, med nøyaktige tegninger og beskrivelse for å bygge signaler etter forbilde fra NSB. Vi oppfordrer våre lesere som har eventuelle kommentarer eller spørsmål om å sende disse til MJ-bladets redaksjon. Benytt da i tilfelle bladets adresse. |
|
Figur 1: Veksel 1 er lagt i avvik til spor 2
|
|
Figur 2: Veksel 1 er lagt rett til spor 1
|
|
Figur 3: Veksel 2 er lagt i avvik fra spor 2
|
|
Figur 4: Veksel 2 er lagt rett fra spor 1
|
|
Figur 5: Typisk stasjonsområde med alle aktuelle signaler (Figur er feil)
|