Spennende resultat med enkle midlerBygging av diorama og fotografering av
|
| Synes du at forsiden på forrige MJ-blad var litt spennende? Samtidig lurte du kanskje på hvilket anlegg det var fra? Sannheten er at scenen er fra et bitte lite diorama, hvor kun det som var nødvendig for å få tatt bildet, var modellert. Akkurat som på teater og film. Det som ikke synes i bildet, behøver ikke å være med, og det som er der kan godt være tomme kulisser. Her kan du få vite litt mer om hvordan et slikt bilde kan lages, helt fra idé, til modellering og fotografering. Det beste av alt, er at det faktisk ikke er så vanskelig heller, slik at hvem som helst burde kunne få til noe tilsvarende med relativt enkle midler og liten innsats. |
|
Fra idé til bilde Det er alltid viktig å tenke nøye igjennom på forhånd, om en skal bygge ting som skal brukes for å formidle en bestemt scene eller idé. Idéen med bildet denne gangen var å fokusere på bladets hovedoppslag, Signaler i Norge. Et norsk signal skulle være sentralt i bildet, samtidig som et miljø også skulle vises. I dette tilfelle en bit av et spor med et signal og litt terreng rundt. Litt trær og andre detaljer skaper variasjon og gjør bildet mer interessant. Dioramabygging Med disse idéene i bakhodet begynte planleggingen av dioramaet. Det skulle være raskt og bygge, og pga. at det kun skulle benyttes til et bilde, var det ikke nødvendig å modellere ting som ikke var synlige. En lengde med spor ble montert på en forhøyning på en tykk papplate, i en svak høyresving. På baksiden av sporet ble det bygd opp en liten voll av gips for å få til en naturlig skjæring. Området nedenfor sporet ble også dekket med et tynt lag gips hvor det skulle være grassbakke. Gipsen ble deretter bestrødd med passende grønt strøpulver fra Woodland Scenics. Grovere materiale ble brukt for å etterligne busker, og siv ble laget med tynne hårstrå som ble festet i små bunter. Veien ble strødd med jordfarget strømateriale og grus. Alt ble festet med vanlig snekkerlim, 1 del lim oppblandet i 2 deler vann. Kameraet ble hele tiden benyttet for å sjekke at det ønskede utsnittet ble bra. Skinner og sviller ble malt og skinnepukk ble lagt ut. Når terrenget var dekket med materiale, ble ytterligere detaljering lagt på, f.eks. steiner i gips, små trestokker som ser ut som sviller, osv. Langs linjen ble det også satt opp et antall telefonstolper, alle detaljer på stolpene ble først malt, isolatorer, stolpe, etc. Det skulle også være et hus på dioramaet. Etter at det var smusset ned litt, ble dette plassert løst på dioramaet og gjerde ble satt opp. Lys ble også montert inni huset. Tiden var kommet til å plassere en del trær rundt omkring. Etter en del eksperimentering ble det et resultat som var akseptabelt. Tilslutt ble et par mennesker plassert ut i scenen. En Opel Blitz lastebil ble også satt ut etter at bilen var smusset ned. Signalet ble plassert i passende posisjon og tilkoblet strømforsyning slik at rett signalbilde ble vist. Bakgrunn Nå var dioramaet klart, men fortsatt manglet et par vesentlige detaljer, både en passende bakgrunn og en himmel. Himmelen var raskt ekspedert ved å male et stykke glassfiberstrie med lys blå maling. Denne bakgrunnen ble så hengt opp bak dioramaet. Neste steg var å lage en liten skogsdekket ås. Dette ble laget ved å male en papplate grønn, og lime grønn mose på denne. Deretter ble mosen bestrødd med grønt strøpulver. Raskt hadde en bakgrunn blitt klar. Plassering av materiell Tiden var kommet til plassering av materiellet og fotografering. Lokomotiv og 2 vogner ble plassert og fotograferingen kunne starte. Fotografering Det er ofte ganske enkelt utstyr som skal til for å få et godt resultat ved fotografering. For å ta bilder av dioramaet, ble det brukt et speilreflekskamera med en 24mm vidvinkel. Belysningen er viktig og i dette tilfellet ble det brukt en vanlig fotosol. Med slikt lys kan en stille inn kamera og se hvordan lyssettingen og skyggene blir før bildet tas. Med blitz er det vanskeligere å se hvordan lyssettingen blir og hvordan skyggene vil falle. En ting som er viktig ved modellfotografering er dybdeskarpheten. Vanligvis er det ønskelig å ha den så stor som mulig. For å få dybdeskarpheten så stor som mulig, er det nødvendig å bruke minst mulig blenderåpning. Samtidig er også dybdeskarpheten bedre for en vidvinkel enn for et objektiv med høyere brennvidde. Derfor ble en 24mm vidvinkel valgt. Når blenderåpningen er liten stiger også eksponeringstiden, men for statiske scener som dette, betyr ikke noen sekunders eksponeringstid noen forringelse for det ferdige resultatet, snarere tvert i mot. Ved lang eksponeringstid kommer den såkalte resiprokfaktoren inn i bildet. Dvs. at eksponeringstiden som filmen krever blir noe feil i forhold til den eksponeringstid lysmåleren kalkulerer. Dette kompenseres med et trinn eller to overeksponering av filmen. Eksprimentering med forskjellige eksponeringstider er viktig for å få et best mulig resultat med det ferdige bildet. Det er bedre å ta noen bilder for mye enn å spare på filmen. Simulering av røyk og damp Den lange eksponeringstiden kan benyttes for å få et enda mere naturtro resultat, ved at røyk og damp kan simuleres med bomull. Ved å feste litt bomull på et par tråder med tynn ståltråd og stikke enden av denne ned i pipa på lokomotivet, har vi laget røyk. Ved å sette denne tråden i bevegelse under eksponeringen, vil den bevege seg og viske ut de skarpe kantene på bomullen. Effekten av røyk blir da meget naturtro. Billig og enkelt! Filmvalg For fargefilm er lystypen som benyttes viktig for ikke å få fargestikk eller misfarving av filmen. Lysets såkalte fargetemperatur må stemme med den lystype som filmen er beregnet for. Blitzlys er tilpasset samme fargetemperatur som vanlig dagslys har, dvs. det passer for vanlig dagslysfilm. Glødelampelys har en annen fargetemperatur, slik at en må enten benytte et blåfilter eller spesiell kunstlysfilm for at ikke fargene skal bli feil. Kodak har en spesiell kunstlysfilm for slides på 160 ASA. Denne ble benyttet. Pga. at hastigheten er 160 ASA, er nok kornene i filmen noe større enn i en 25 ASA film. Er dette et problem, får en benytte en film med finere korn, samt et blåfilter. Ved sort/hvitt opptak er ikke fargetemperaturen på lyset noe problem, slik at en kan bruke hvilket som helst lys. Filmen som er benyttet er Kodak TMAX 100. Eksponeringstiden med blender 22 er noen få sekunder. Vinterstemning, dette nummerets forside Et vintermotiv er spennende å forsøke seg på. Hvis det i tillegg skal være nattsteming på det ferdige bildet, blir utfordringen enda litt større. De samme teknikker som er beskrevet tidligere, er også brukt på dette nummerets forside. En grunnleggende idé Igjen er en idé viktig og denne gangen skulle redaksjonen ut på juletur, selvfølgelig med tog. Siden det skulle være jul og sne, hva var da mere naturlig enn at stasjonen også skulle ha sitt eget juletre. Scenen skulle selvfølgelig være fra en stasjon, det er jo der en går av og på toget. I tillegg skulle redaksjonen bokstavelig talt være plassert midt i scenen. Denne scenen var enda enklere enn den forrige. Et spor, perrong, et hjørne av en stasjonsbygning, et juletre, en personvogn og en godsvogn, nødvendig perrongbelysning og redaksjonen plassert midt i det hele. I tillegg skulle alt være dekket av snø. Snøen visker jo ut en masse detaljer, slik at detaljeringen av bakken og perrongen kunne gjøres minimal. Da det også skulle være natt, var ikke omgivelsene særlig viktige, de skulle jo allikevel forsvinne i mørket utenfor stasjonen. En passende plate ble lagt opp, en lengde med spor ble lagt ut og en tykk papplatebit ble skåret til som perrong. En passende stasjon ble funnet, og det hjørnet av bygningen som skulle synes i bildet, ble gjort ferdig og smusset ned. Pga. at bare en liten del av stasjonen er synlig, er faktisk ikke stasjonen gjort helt ferdig. Perrongbelysning ble montert, samt lys innenfor det vinduet som syntes på stasjonen. Lys ble også montert i personvognen. Modellering av snø Snø er ikke så lett å få naturlig, men kan simuleres med flere materialer, et er vanlig potetmel som strøs utover modellen, over et lag med gips. I denne scenen er det brukt disse materialene. Juletre med lys Å lage et lite juletre med lys er kanskje ikke så lett når treet bare er noen få cm høyt. Problemet løses lett ved å benytte såkalt optisk fiber, som fås kjøpt i forskjellige diametre og lengder. En rekke fibre ble tredd inn i treet nedenfra og bakfra, igjen syntes jo ikke baksiden av treet. Alle fibrene ble ført ned under plattformen. Under platen ble så alle fibrene samlet foran en vanlig lyspære. Effekten av lys er faktisk ganske god og gjør at scenen blir ennå mere interessant. Enkelt og lettvint! Redaksjonen i egne personer Det skulle kanskje være det største problemet, størrelsen tatt i betraktning, å få plassert hele redaksjonen mellom stasjonen og toget. Igjen kan vi jukse litt. Ved å ta bilder av redaksjonsmedlemmene med vanlig papir film, var materialet klart. Ved å kopiere bildene i rett størrelse, i dette tilfelle HO, slik at menneskene hadde rett skalastørrelse, var det enkelt å skjære ut personene på bildet og plassere dem i scenen. Ved å farge bildene og de hvite skjærekantene med passende farger og fotografere de utskårede personene rett forfra, er det ikke så lett å se at dette er juks på det ferdige resultatet. En idé som kan brukes i flere sammenhenger. Nedsmussing med snø For å få til en naturlig effekt med snøen, er det nødvendig å smusse ned materiellet med snø. Her har jo vinden blåst, slik at potetmel ble støket på med pensel på de områder som skulle ha snø. Disse områdene ble forsiktig fuktet med vann, slik at potetmelet festet seg. Alle andre deler av scenen som trengte det, ble behandlet på samme måte. Naturlige fonner ble lagt opp med potetmel og en kost ble brukt til å plassere all “snøen” riktig. Belysning og film En nattscene setter høyere krav til belysning enn ellers. Scenen ble fotografert i et mørklagt rom, med et blått svakt lys som hovedlyskilde. Denne gangen ble det benyttet vanlig dagslysfilm, men også et ekstra blåfilter for å kompensere for det gulstikk bildet ville ha fått i glødelampelyset. Minste blenderåpning ble valgt på objektivet, som denne gang var et 50mm objektiv. Pga. det svake lyset ble det en relativt lang eksponeringstid, i størrelsesorden 25 sekunder. Igjen gjorde ikke en lang eksponeringtid noe, scenen er jo helt statisk. Eksprimentering med forskjellig eksponering var nødvendig for å få et tilfredstillende resultat. Forskjellig lysseting ble også forsøkt. Utfordring til deg Hvorfor ikke ta en utfordring og sette igang å lage et lite diorama som du dokumenterer ved å fotografere det. Pga. størrelsen er det raskt å lage. Det tar liten tid før resultatet er klart, det blir desto mere tid til ekstra detaljering. Som du kan se, det er heller ikke spesielt store problemer med å få et spennende resultat heller. Størrelsen er ikke noe problem, slik at de fleste skulle ha den nødvendige plass. Utfordringen til deg er derfor: Lag en scene, fotografer den, og send resultatet til MJ-bladet. |
|
| Collector Model's NSB Di3 har passert hovedlyssignalet. De fleste detaljer på dioramaet er synlige. | |
NSB type 57 sett fra en litt annen vinkel. En slik Opel Blitz lastebil var veldig vanlig overalt i Norge i den aktuelle tidsperioden som er modellert. |
|
| NSB type Di3 er på vei langs sporet. | |
| Oversiktsbilde som viser hele dioramaet. Legg merke til omgivelsene og røyken, eller bomullen på en ståltråd, som sitter fast i lokomotivet. | |
| Oversiktsbilde over oppstillingen av dette nummerets forside, med spor, stasjon og de forskjellige detaljene du kan se på forsiden av bladet. |
18.04.00 00:07