Tradisjonell film er best, digital er også bra
Det er ingen tvil om at tradisjonell film eller analog teknologi, gir det beste resultatet når det gjelder oppløsning, og dermed de største forstørrelsene, uten at kvaliteten blir skadelidende. De siste års utvikling har gitt oss en rekke rimelige digitale kameraer, som gir et tilfredsstillende resultat. Da det også blant annet er mye raskere å bruke et digitalt kamera, fordi det ikke er noen film som må fremkalles, gjør at dette er på full fart inn i de norske hjem.
Det er dog ikke bare oppløsningen som er viktig, men også de muligheter et digitalt kamera har når det gjelder manuelle innstillinger og optisk kvalitet.
De fleste kameraer som selges er gode på "vanlige" opptak, som fotografering av familie, turer, ferier, etc., men de mangler mulighet for overstyring av blenderinnstilling og tid. Begge ting er viktig, for å få et godt resultat ved fotografering av MJ-modeller.
Som det er skrevet tidligere, liten blenderåpning er viktig for å få så stor dybdeskarphet som mulig.
Dyrere kameraer har mulighet til å stille inn både blender og eksponeringstid. Tid kan være viktig når en fotograferer tog i bevegelse, mens manuell blender er viktig ved fotografering av MJ-modeller. Tiden det tar før kameraet er klart igjen etter at et bilde er tatt, kan også være viktig for enkelte brukere, spesielt ved fotografering av store tog i fart. Kanskje rekker man å ta flere bilder før toget er forsvunnet? Denne tiden er også som regel kortere ved dyrere kameraer.

Her er det 3 forskjellige kameraer, fra venstre Nikon CoolPix995, i midten Canon Ixus 300, og til høyre, god gammel analog årgang, Nikon FE med 50mm standardoptikk.

Lyssetting
Digitale kameraer greier seg gjerne med relativt lite lys, men det er ønskelig å ha godt lys også ved digitale opptak. Bilder som tas i mørket, får gjerne en del støy, som genereres av den lysfølsomme brikken. Ved svak belysning, vil derfor denne støyen gi et dårligere resultat. 
Det er det samme problemet med lystemperatur ved forskjellige lyskilder, men det finnes her automatiske innstillinger for hvitbalanse i flere av kameraene. Dermed unngår en gulstikk ved bruk av vanlig lampelys.

Oppløsning
Et digitalt bildes oppløsning er viktig. Dette måles i antall pixels eller punkter. Hvert punkt har en fargenyanse, og et bildes kvalitet måles ofte i antall pixels. Størrelsen bildet kan skrives ut i med "god nok" kvalitet, er avhengig av dette. Kvaliteten måles også i pixels pr. tomme (dpi). En oppløsning på 250 dpi gir et "godt nok" resultat for trykk.
Antall pixels er avhengig av den størrelsen bildet skal brukes i. Et bilde som bare skal trykkes i 1 spaltebredde, behøver ikke å ha samme oppløsning som et bilde som skal trykkes over 3 spalter.
Om bildet skal trykkes i 10 tommers bredde (25,4 cm), vil et 250 dpi bilde ha 2500 pixels i bredden. Et bilde som skal fylle en A4-side (210 x 297 mm) i 250 dpi, vil derfor være på 2066 x 2923 pixels. Et typisk forsidebilde i MJ-bladet er 210 mm bredt og 230 mm høyt, altså 2066 x 2263 pixels i 250 dpi.

FlashCard
Bildene lagres på elektroniske minnebrikker. FlashCard er her en vanlig betegnelse. Nedlasting av bilder til PC kan gjøres på flere måter. USB eller seriekabel er her vanlig, hvor USB er langt å foretrekke på grunn av mye raskere hastighet og dermed kortere tid til nedlastingen. Det er mulig å koble kameraet direkte til PC'en, men det finnes også egne kortlesere som kan være koblet fast opp mot PC'en. Kortet tas da ut av kameraet og settes inn i leseren før bildene tas ned på disk. Du trenger da ikke å lete etter kabelen til kameraet.
En ting man kanskje bør være oppmerksom på, er hastigheten på brikken. Den kan variere ganske mye for forskjellige fabrikater og være en kilde til irritasjon om det tar for lang tid mellom hver gang kameraet er klart til et nytt bilde.

Det er mulig å koble kortlesere direkte til en PC for å lese minnebrikkene som benyttes. Her en kortleser og et Canon Ixus kamera.

Noen kameratyper
Det finnes en rekke forskjellige typer digitale kameraer på markedet, fra det rimelige med enkel optikk og liten oppløsning til de dyreste med utskiftbar optikk og en oppløsning som gjør resultatet tilnærmet likt et tradisjonelt analogt foto. Da snakker vi om priser på omkring kr. 40.000 bare for kamerahuset. 
I denne artikkelen vil vi beskrive noen kameraer som koster opptil ca. kr. 12.000. De kameraene som selges mest, koster mellom 3.000 og 6.000 kr.
De forskjellige kameraene grupperes gjerne i oppløsning, for eksempel 2 Mega pixels eller 3.34 Mega pixels. Dette vil si antall pixels som den lysfølsomme brikken har.

Et av de mest solgte kameratypene i Norge er Canon's Digital Ixus, i forskjellige modeller. Felles for alle modellene er en relativt dårlig optikk, og liten mulighet for manuelle innstillinger, for eksempel når det gjelder å stille inn en liten blenderåpning. Disse kameraene egner seg meget godt til tradisjonell familiefotografering, men ikke så godt til modellfotografering.
En annen type som har fått meget god kritikk, er Nikon's CoolPix serie, som finnes i flere modeller. Dette er et noe dyrere kamera, med CoolPix 995 som en klar vinner. Dette kameraet har 3,34 Mega pixels, full mulighet for manuell eksponering og en bra optikk. 
CoolPix 995 har også mulighet for manuell fokus. Om en velger autofokus, så måles den på 5 forskjellige steder i bildet, hvilke punkt som skal ha prioritet, kan velges. Prisen er dog litt høy, ca. kr. 12.000,-. Med ekstra utstyr som kan være "kjekt å ha", som batteri, veske, ekstra strømforsyning og fjernkontroll, kommer dette kameraet på ca kr. 15.000,-. Disse prisene faller vel noe etterhvert. I tillegg kan en også anskaffe seg forsatslinser til dette kameraet, i tele og vidvinkel. 
Nikon har nå også levert CoolPix 5000, med 5 Mega pixels brikke!
Det blir med digitale kameraer som med tradisjonelle, de største mulighetene og det beste resultatet får du gjerne med et speilreflekskamera med god optikk og manuelle muligheter. Bilder tatt med enkle lommekameraer som "alle har", gir som oftest et for dårlig resultat.

Filformater og komprimering
De fleste kameraer komprimerer det ferdige bildet i forskjellige kvaliteter. Et vanlig format er JPG. Noen kameraer kan lagre i såkalt råformat, her er TIF et vanlig format. Begge formater kan brukes.
JPG formatet har en stor svakhet som en bør være klar over. Komprimeringsalgoritmen som benyttes i dette formatet gir et dårligere resultat hver gang bildet lagres eller får en ny generasjon.
Et format som i stedet for bør benyttes om bildet skal manipuleres, er TIF. Dette formatet har ingen kvalitetsreduksjon ved gjentatte lagringer og egner seg godt om bildet skal manipuleres og dermed ikke er av første generasjon. Fordelen med TIF-formatet er at det gir den beste kvaliteten, men dette er bare tilgjengelig på de dyreste kameraene. Dette formatet tar også mer plass, for eksempel vil et bilde i beste oppløsning med CoolPix 995, ta ca. 16 Mb plass, i motsetning til JPG i beste kvalitet som tar omkring 1 Mb.

Behandling av det digitale bilde
Når et bilde er digitalt tilgjengelig, enten det kommer direkte fra et digitalt kamera eller er skannet fra slides, åpner det for muligheten til lett å manipulere bildet og forbedre det.
I et digitalt kamera kan bildet langt på vei behandles ferdig, men ofte ønsker en å endre fargestikk, fargemetning, utsnitt og andre ting. Kanskje en også vil endre bakgrunnen eller legge på litt røyk fra et lokomotiv.
Her kan en benytte mange forskjellige programmer, med Adobe Photoshop som et av de mest utbredte. For en privatperson er dette kanskje et for dyrt program, men det finnes også andre rimelige alternativer, som for eksempel PaintShop Pro. Med slike programmer kan en manipulere bildene, å få det resultatet en ønsker.

Krav til digitale bilder for MJ-bladet
Bilder som skal trykkes i MJ-bladet bør være så gode som mulig. Vi vil derfor sette opp noen tekniske krav eller ønsker på de bilder vi mottar til bladet. Den fotografiske kvaliteten bør selvfølgelig være så god som mulig, som korrekt fargebalanse og fargemetning, dybdeskarphet, etc.
MJ-bladet trykkes i 250 dpi. Bilder til bladet bør derfor være i 250-300 dpi for å få et best mulig resultat. Et bilde som trykkes i 15 x 10 cm, bør derfor ha minst 1600 x 1200 pixels bredde. Har du et bilde som skal fylle hele bredden, 21 cm, bør det være på minst 2000 pixels. Formatet bør være JPG, beste kvalitet, eller TIF.
Til sammenligning har PhotoCD-formatet, som har vært på markedet i flere år, 2048x3072 pixels i beste kvalitet(ikke poster). Denne oppløsningen gir en god trykkvalitet i A4. PhotoCD er forøvrig et meget aktuelt alternativ om en ikke har scanner selv, for å få overført tradisjonelle foto som dias til digital form.

Mer informasjon på internett
Det finnes mye informasjon om bildebehandling og digitale kameraer på nettet. Noen linker finner du på MJF's hjemmesider, under MJ-bladet. Det er også andre ting å ta hensyn til ved valg av digitalkamera, men det ville bli en alt for lang artikkel. En del av de viktigste tingene er tatt med her i denne artikkelen.

Send oss dine MJ-bilder
Da gjenstår det bare å ønske lykke til, og send gjerne dine beste bilder til MJ-Bladet. Du kan sende inn både slides, eller lysbilder, og papirkopier. Skriv gjerne navn og adresse bak på papirkopier og på rammen på lysbilder. 
Du kan også sende inn digitalbilder, på JPG eller TIF-format. Det greieste for redaksjonen er å få bildene på en CD, men det er også mulig å bruke email om ikke vedleggene er for store. 
Sett igang. Vi andre har interesse av å se hva du holder på med.